Informasjon om Lyme borreliose og urtebasert behandling av Lyme borreliose

Hjelp mot borreliose

En personlig oppdagelsesreise

Av dr. Philip Fritchey

 

Fra Healthkeepers Magazine, årgang 8, nr 2 (våren 2006) «Spør en urtemedisiner» – Philip Fritchey, M.H., N.D., CNHP

 

Kardeborre ( Dipsacus sylvestris / D. fullonum)   Foto © Philip Fritchey

Spørsmål: Jeg fikk omsider diagnosen borreliose etter å ha slitt med en tilstand i tre år som svekket meg og som forårsaket at jeg sa opp jobben min og sluttet med omtrent alle aktiviteter. Tilstanden bidro også til at jeg mistet mange venner. Etter tre måneders intravenøs antibiotikabehandling har jeg så langt opplevd en liten bedring. Behandlingen er likevel midlertidig stoppet fordi leverenzymene mine ble helt ville. En av mine virkelig trofaste venner hørte om en urt som heter kardeborre, men de lokale urtebutikkene har den ikke, og de har heller ikke noe informasjon om den. Hva kan du fortelle meg om denne planten og borreliose? Jeg trenger noe håp i kveld!

Svar: Borreliose er ikke en sykdom for pyser, det er sikkert og visst, og symptomer som hjernetåke, kroniske ledd- og muskelsmerter og en konstant tretthet kan være vanskelig for dem rundt deg å forstå eller håndtere. Jeg har personlig slitt med borreliose en stund nå. Det er nesten seks år siden mitt møte med flåtten. Tilstanden har gitt meg opp- og nedturer som har bidratt til å kue min selvgodhet samtidig som den har utfordret og gitt fornyet kraft til min tro. Den har også forsterket følelsen av hvor dyrebar verdien av fysisk og psykisk helse er. Dette var noe jeg aldri hadde kunnet forestille meg – og alltid tok for gitt.

Jeg har prøvd omtrent ethvert rasjonelt behandlingsopplegg jeg kunne finne. Til tross for midlertidig bedring av og til fikk, bakterien slik tak på meg forrige vår og sommer at jeg faktisk følte trettheten og den mentale «tåken» ville tvinge meg til å oppgi undervisning og skriving. Jeg sluttet å ta imot klienter, og jeg kunne knapt mobilisere energi til å opprettholde vårt hudpleiefirma. Ledd- og muskelsmertene var så intense at hagearbeid, fotturer og trening generelt var umulig, og følgene av dette var at jeg la på meg nesten 14 kg. Det var ikke et vakkert syn.

Jeg hadde diskutert situasjonen med noen av studentene på et av urtekursene forrige vår, og i september fikk jeg et brev fra en av dem. Han hadde kommet over et kapittel i Matthew Woods virkelig glimrende bok, The Book of Herbal Wisdom. Wood gjorde rede for sin begrensede, men positive erfaring med behandling av borreliose ved bruk av kardeborrens rot (arten Dipsacus), en urt som var helt ukjent for meg. Noen Internettsøk viste at han ikke var den eneste, så jeg oppsporte noe av tinkturen. (Den er ikke lett å finne. En art av planten brukes i kinesisk medisin, men tradisjonell vestlig urtehistorie sier så godt som ingen ting om bruken av urten.) Uansett om det skyldtes håp eller desperasjon, var Woods korte utgreiing tilstrekkelig til å få meg til å forsøke urten.

Selv om jeg må ta sjansen på at det høres melodramatisk ut, kan jeg bare si at – i det minst så langt – har resultatet rett og slett vært mirakuløst. Innen tre dager etter å ha startet med den svært lille dosen Wood anbefaler (1-5 dråper, 1-3 ganger daglig), lettet tåken, trettheten forsvant gradvis og selv om det tok lengre tid, avtok ledd- og muskelsmertene og har fortsatt å bedre seg siden. Jeg føler at jeg har fått tilbake livet mitt.

Den eneste negative erfaringen med behandlingen kom som følge av et kortvarig eksperiment med høyere doser, noe som riktignok var entusiastisk begrunnet, men lite gjennomtenkt. Det forårsaket raskt en kraftig forsterkning av symptomer – den såkalte Herxheimers reaksjon – som forsvant like raskt igjen da dosen ble redusert. (Noen av dem som er rammet av kronisk borreliose har en spesiell glede av den reaksjonen. Det er nærmest som man opplever en tilfredsstillelse ved å «bli skuls» med bakterien fordi det er den som lider til en forandring. Jeg for min del har større glede av de symptomfrie dagene og en overbevisning om at jeg vinner kampen på sikt. For å oppnå det er jeg overbevist om at det eneste som gjelder, er tålmodighet og utholdenhet.)

Kardeborrens virkning var så dramatisk at jeg følte meg kallet til å bruke noe av min nylig gjenvunnet energi til å finne urten i dens naturlige omgivelser. Ved hjelp av utbredelseskart fra Landbruksdepartementet, et par skogforvaltere og skogtjenestens regionale botaniker, lokaliserte og høstet jeg en forsyning fra et lite bestand i Pisgah nasjonalskog i vestlig Nord Carolina. (Der mener de at kardeborre er et altfor frodig ugress, og jeg ble bedt om å ta godt i da jeg spurte om jeg kunne grave den opp. Jeg var selvfølgelig omhyggelig med å spre frøene godt slik at det lille bestandet ville bli noe større neste år. En persons ugress er en annen persons medisin.)

Dette er i det store og hele en urt man vet lite om, og det er mye å lære om den. Senere undersøkelser har vist at urtens utbredelsesområder i USA er nesten helt parallelle med utbredelsen av hjortedyrene som er verter for den borreliainfiserte flåtten – en observasjon som passer ganske bra med min oppfatning om naturmidler. (Gud gir oss løsningen til alle våre prøvelser, og løsningen er alltid i nærheten hvis vi bare lærer oss hva vi skal se etter.)

Det ble laget tinktur av det som hadde blitt innhøstet, og i løpet av vinteren ble tinkturen gjort tilgjengelig for studenter og behandlere som arbeider med borreliose og beslektede – ofte feildiagnostiserte – tilstander som kronisk tretthet, Epstein Barr, fibromyalgi og ALS. Så langt har tilbakemeldingene vært svært positive og ofte like dramatiske. Jeg tror også at urten kan være velegnet for aldersrelatert demens og hukommelsesproblemer. Vennligst legg merke til at den anbefalte doseringen er lav – utenfor normen – og selv om jeg ikke har sett noen tegn til at den kan være giftig, vil jeg tilråde at man følger den anbefalingen.

Jeg har ikke vært i stand til å finne ut noe særlig om denne plantens kjemi, noe som ikke bekymrer meg på langt nær så mye som det gjøre enkelte andre. (Den aktive bestanddelen er kardeborre … det fungerer for meg.) Jeg er sikker på at alt vil bli kjent etter hvert. På samme måte er jeg sikker på at urten vil bli mer generelt tilgjengelig etter hvert som andre oppdager dens gunstige natur. Med litt iherdig søking kan man finne den på Internett, produsert av noen få urteeksperter rundt om i landet (USA). Jeg har også forpliktet meg til å produsere så mye vi kan inntil mer tradisjonelle leverandører kommer på banen og tar oss igjen.

Seks måneder etter at jeg startet med urten, føler jeg meg bedre enn jeg har gjort på svært lang tid, og til tross for uroen som skyldes mine tidligere erfaringer med behandling av borreliose, har jeg ingen følelse av at dette er midlertidig. Jeg har til og med kommet dithen at jeg glemmer å ta tinkturen en dag, noen ganger to dager, og jeg har ikke opplevde noen tilbakegang. Jeg er ennå ikke sikker på om jeg trygg på at det er en «kur», men i det minste gjør den det absolutt mulig å leve med tilstanden.

 

Anbefalt lesing for dem som behandler borreliose og relaterte tilstander:

The Book of Herbal Wisdom av Matthew Wood & Healing Lyme av Stephen H. Buhner

Tinktur av kardeborrerot kan kjøpes via Internett:

http://stores.ebay.com/herbworks/

(NB: ebay sender ikke til Norge, se oversikten Leverandører av urter)

Philip Fritchey, N.D. 850 Raymond Sheddan Ave., Newnan, GA 30265

E-post: drphil@hisgoodherbs.com

Artikkelen er oversatt fra HISgoodherbs.com

 

Kardeborre (Dipsacus sylvestris / D. fullonum) Foto © Philip Fritchey

 

 

Publisert 06.06.2013
Lenker oppdatert 11.08.2016

Startside

Bakgrunnsfoto: Kardeborre