Informasjon om Lyme borreliose og urtebasert behandling av Lyme borreliose

Antall smittede

Av Laila Wold

Det hersker uenighet om hvor mange borreliasmittede det faktisk er pr. år selv om Folkehelseinstituttet har statistikken klar. Statistikken hentes fra MSIS, Meldingssystem for smittsomme sykdommer (www.msis.no). Om registrering av Lyme borreliose i MSIS-systemet kan man lese følgende:

  • 1983-1990: meldt sporadisk under sekkeposten «annen alvorlig infeksjonssykdom»
  • Fra 1991 egen meldingspliktig sykdom
  • 1991-1992: kun systemisk sykdom og senmanifestasjoner meldingspliktig
  • 1993-1995: alle tilfeller meldingspliktig, også lokale manifestasjoner (dvs. utslettet)
  • Fra 1995: kun systemisk sykdom og senmanifestasjoner meldingspliktig

I 2007 opplyste en avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet til VG Nett at 311 personer ble rammet av alvorlig borreliose. Videre sa han «Det er nok mange som får lett grad av Lyme borreliose, det vil si kun den røde ringen, men disse meldes ikke til Folkehelseinstituttet.» I 2008 kunngjorde NRK at Folkehelseinstituttet hadde meldt om en stadig økning i antall sykdommer etter flåttbitt de siste årene – 111 i 2001 og 311 i 2006. I 2009 meldte NRK Østfold at rundt 1500 personer hadde fått konstatert Lyme borreliose etter flåttbitt siden 2004, men det ble også sagt at flere kunne ha vært smittet uten at det hadde blitt oppdaget.

I 2012 var det særdeles mange mediaoppslag om flått og flåttbårne sykdommer. Ifølge Dagbladet i april 2012 opplyste Folkehelseinstituttet at opptil 300 personer får alvorlige symptomer etter utbrudd av borreliose årlig, og at instituttet anslo at sykdommen overføres til mellom 2000 og 3000 hvert år. I samme artikkel uttalte en forsker ved Sørlandet sykehus HF og Universitetet i Agder med doktorgrad innen flått og flåttbårne sykdommer: «Det er ingen ting som tyder på at veksten stopper. Vi har sett en økning av borreliosetilfeller, og det har gått samme vei i andre europeiske land.» Kort tid etter, i mai 2012, hadde Dagbladet et nytt oppslag om flåttens framgang der en overlege ved Folkehelseinstituttet uttalte at «De tilfellene Folkehelseinstituttet får meldt inn er bare toppen av isfjellet. Flått er på framgang i hele Europa, og det er klart at risikoen for å bli syk øker. Det er viktig å ta flåtten på alvor.»

I samme artikkel fra Dagbladet uttalte både daglig leder ved Norsk Borreliose Senter og leder i Norsk Lyme Borreliose-Forening at det er store mørketall når det gjelder borreliose.

Antall smittede ble videre omtalt i en kunngjøring fra Folkehelseinstituttet i juni 2012 om at det gjennom EU og norske myndigheter var bevilget 14,9 millioner norske kroner til et skandinavisk samarbeid om flåttbårne sykdommer, ScandTick. Det ble fastslått at flått og flåttbårne sykdommer er et stadig økende problem i de skandinaviske områdene. Regionen Öresund-Kattegat-Skagerak (Ö-K-S regionen) er spesielt berørt, og et forsiktig anslag antydet at mer enn 40 000 personer i dette området – de fleste i Sverige – ble syke etter infeksjon med flåttbårne sykdommer i 2011. Regionen har en befolkning på 9 millioner. I kunngjøringen fra Folkehelseinstituttet ble det videre sagt at det sannsynligvis foreligger store mørketall i meldingssystemene når det gjelder faktiske antall tilfeller. Dessuten er ikke tallene fra Norge, Sverige og Danmark direkte sammenlignbare pga. ulike meldingssystemer. I Helsedirektoratets rapport fra 2009, Diagnostikk og behandling av Lyme borreliose  (pkt. 3.2, s. 11), framgår det at i Sverige er utslettet, erythema migrans, meldingspliktig, noe det ikke er i Norge, jf. informasjon fra MSIS ovenfor.

I forbindelse med ScandTick-prosjektet ble det uttalte til Dagbladet at det er mer flåttsykdom i Sverige fordi forholdene er bedre for flåtten der. Videre ble det sagt «Men vi ser at sykdomsutbredelsen er på opptak i Norge og Danmark også, men vi vet ikke om det skyldes at en reell oppgang av sykdomstilfeller, oppmerksomheten rundt sykdommene øker eller om metodene har blitt bedre.» Man kan jo også lure på om det har å gjøre med meldingssystemet, jf. avsnittet over.

Innen juli 2012 hadde det vært såvidt mange oppslag i pressen om flått og borreliose at 11 spesialister i infeksjonssykdommer, nevrologi m.m. så det som betimelig å komme på banen i et forsøk på å korrigere informasjonen som var framkommet. Dette ble gjort gjennom kronikken Ensidig og feilaktig om flått i Dagbladet 6. juli 2012. Det ble påpekt at at kun 0,5 – 2 % av alle flåttbitt overfører smitte. Kronikkforfatterne sa videre at det trolig er 500 000 – 1 000 000 flåttbitt i Norge hvert år, men at bare 5 000 får smitte, og at maksimum 500 av disse blir alvorlig syke hvert år. Den offisielle statistikken for registrerte tilfeller av alvorlig borreliosesykdom i Norge nevnes også: fra 150 personer i 2003 til en topp på 350 i 2008 og deretter ca. 250 pr år. De store mørketallene omtalt av Folkehelseinstituttet få uker tidligere ble ikke kommentert.

I forbindelse med et oppslag om Flått-jegeren i VG august 2012 fremkom det også informasjon om antall smittede. Flåttjegeren er en pensjonert biologilærer som i siste syv år har analysert blodprøver på heltid fra uforklarlig syke nordmenn, og som anslår at 80 prosent av prøvene gir utslag på flåttsykdom. Han mener mørketallene er enorme, og at det er tusener på tusener av nordmenn som er syke uten å vite det. I artikkelen ble det vist til de 40 000 som ble syke av flåttbårne sykdommer i 2011, mens det i Norge kun var registrert 247 tilfeller av borreliose samme år. I en uttalelse fra en avdelingsdirektør og overlege ved Folkehelseinstituttet ble det medgitt at flåttsykdommer er et økende problem og at diagnostisering er vanskelig, men hun mente likevel at de innrapporterte tilfellene gir et riktig bilde av hvor utbredt sykdommen er. Informasjon om de store mørketallene som hennes egen arbeidsgiver hadde kunngjort to måneder tidligere, ble ikke kommentert. Trolig var hun heller ikke klar over uttalelsen fra en kollega ved Folkehelseinstituttet i mai 2012 om at «De tilfellene Folkehelseinstituttet får meldt inn er bare toppen av isfjellet.»

En faktor som sjelden nevnes, er eventuelle kjønnsforskjeller. Følgende oversikt fra MSIS viser at flere menn enn kvinner gjennomgående er registrert som rammet av Lyme borreliose:

Lyme borreliose (tabell oppdatert 11.08.2016)


2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Kvinner 106 143 147 149 128 126 103 111 138 138 177
Menn 174 172 181 197 145 162 145 145 177 183 248
Totalt 280 315 328 346 273 288 248 256 315 321 425

Kilde: MSIS

Denne statistikken står i noe motsetning til annen informasjon om hvem som smittes av borreliabakterien. I et intervju med NRK Helse, forbruk og livsstil 2. juni 2008, sa flåttekspert og bioingeniør Øystein Brorson ved Sykehuset i Vestfold at det kan se ut som kvinner over klimakteriet er mer mottakelig for borreliasmitte enn andre.

I 2005 ble doktoravhandlingen Erythema Migrans in Primary Health Care av Louise Bennet, basert på forskning om borreliose i Sør-Sverige, publisert ved Lund universitet. I denne avhandlingen dokumenteres det at det såkalte karakteristiske ringformede utslettet ikke forekommer i et flertall av tilfeller, men at forekomsten av det ringformede utslettet og et ikke-ringformet utslett er omtrent likt fordelt. Forskeren sier at i og med at det er svært vanlig med ikke-ringformet utslett, men at dette er mindre kjent, kan dette innebære at utslettet ikke gjenkjennes og identifiseres. Videre dokumenteres det at menn i større grad enn kvinner utvikler det ringformede utslettet, mens kvinner oftere får det ikke-ringformet utslett når de er smittet av den undergruppen av bakterien som kalles Borrelia afzelii. Forekomsten av utslettet var betydelige større hos kvinner enn hos menn. Dessuten viste det seg at kvinner over 50 år er mer utsatt for borreliasmitte, og at kvinner i tillegg er mer utsatt for å bli smittet på nytt enn menn (s. 3 Abstract).

Dersom forholdene som er beskrevet i Sverige, også gjelder i Norge, er det trolig grunn til å sette spørsmåltegn ved den offisielle statistikken.

En helt annen faktor som ikke later til å ha blitt nevnt, er det faktum at hele Norges befolkning opplevde en traumatisk hendelse 22. juli 2011 som sjokkerte de aller fleste av oss dypt og som utvilsomt har satt sitt preg på våre liv. Den påfølgende rettssak våren og sommeren 2012 var også en stor belastning for svært mange mennesker. Sjokk kan påvirke immunforsvaret på en uheldig måte, og et redusert immunforsvar innebærer større sjanse for å pådra seg sykdommer. I boken Healing Lyme sier den amerikanske urtemedisineren og psykoterapeuten Stephen Harrod Buhner, som har behandlet borreliosepasienter i en årrekke, at borreliabakteriens infeksjon forsterkes hvis immunforsvaret er nede, og at symptomenes alvorlighetsgrad er avhengig av immunforsvarets styrke eller svakhet (s. 26). Disse forholdene bør trolig også tas med i betraktning når man vurderer omfanget av Lyme borrelioses utbredelse i Norge.

 

Publisert 07.06.2013
Tabell og lenker oppdatert 11.08.2016

 

 

Startside

Bakgrunnsfoto: Kardeborre