Informasjon om Lyme borreliose og urtebasert behandling av Lyme borreliose

Erythema migrans (utslettet)

Av Laila Wold

Det må et flåttbitt til for å utvikle utslettet erythema migrans (forkortes EM), men ifølge Folkehelseinstituttets Smittevernbok kan kun ca. 30 prosent av de smittede fortelle om flåttbitt. Dette kan ha sammenheng med at flåtten skiller ut et bedøvende enzym når den skal suge blod, slik at man ikke er oppmerksom på den.  Flåtten kan også være bitte liten, som et knappenålshode, og følgelig vanskelig å få øye på.

Nærmest uten unntak presenteres omtalen av utslettet man får av flåttbitt, EM, i norske rapporter og medier som «den karakteristiske røde ringen». Før det sies noe mer om utslettets utseende, er det imidlertid på sin plass å si noe om forekomsten av utslettet overhodet. Her kan man finne varierende utsagn:

  • I et intervju med NRK Helse, forbruk og livsstil 2. juni 2008, sa flåttekspert og bioingeniør Øystein Brorson ved Sykehuset i Vestfold at bare omkring 50 prosent av dem som er smittet, får den karakteristiske røde ringen.
  •  I juni 2008 opplyste NRK at omtrent 50 prosent av de infiserte får et utslett som sprer seg ringformet utover i huden i løpet av tre til tretti dager etter å ha blitt bitt, men at det var viktig å merke seg at man kan være smittet og bli syk uten å få noe ringformet utslett.
  •  I Helsedirektoratets rapport fra 2009, Diagnostikk og behandling av Lyme borreliose, står det at «Det er imidlertid opptil 50 % av de infiserte som ikke utvikler det typiske utslett.» (s. 24) Videre «Diagnosen EM stilles på grunnlag av anamnese [sykehistorie] og funn av karakteristisk utslett. Utslettet oppstår 2-30 dager etter flåttbittet, skal være > 5 cm i diameter og diameteren øker med tiden.» (s. 27-28)
  • NRK opplyste i november 2012 at 60-80 prosent får et karakteristisk utslett. Kildereferansene var Norges Veterinærhøyskole og Apotek 1.
  • Den amerikanske urtemedisineren Stephen Harrod Buhner, som har behandlet borreliosepasienter i mange år, sier i boken Healing Lyme at kun 37 prosent av dem som er smittet, utvikler EM (s. 33).

Ut i fra det ovenstående er det mellom 37 og 80 prosent som utvikler utslettet, med andre ord er det delte meninger om forekomsten av EM.

Som nevnt omtales EM som «den karakteristiske røde ringen», alternativt som «det karakteristiske utslettet» – underforstått med den røde ringen. Det later imidlertid til at dette er en misvisende framstilling av EM. I Helsedirektoratets rapport fra 2009 sies det at «Erytemet kan arte seg som et annulært utslett … (i 45 % av tilfellene), men og som ikke-annulært (46 %) eller atypisk utslett (9 %)» (s. 15) . Det som menes her er at det ringformede utslettet ses i 45 prosent av tilfellene, det ikke-ringformede i 46 prosent av tilfellene og at 9 prosent av tilfellene ikke har et typisk utseende.

En av kildene til Helsedirektoratets rapport er bl.a. en rapport som en svensk forsker, Louise Bennet, er medforfatter til (Referanser, s.18). Bennets doktoravhandling Erythema Migrans in Primary Health Care fra Lund universitet i 2005 – basert på forskning fra Sør-Sverige – oppgir nøyaktig den samme prosentvise fordelingen av utslettets utseende som Helsedirektoratets rapport. For Bennet er det imidlertid et poeng at det ringformede utslettet ikke forekommer i et flertall av tilfellene, men at forekomsten av det ringformede utslettet og det ikke-ringformede utslettet er omtrent likt fordelt: «Således är det mycket vanligt med icke ringformade erytem vilket kan bidra til att erytemen är svåra att identifiera och känna igen vilket kan leda till en ökad risk för spridning av borreliainfektionen.» (Populärvetenskapelig sammanfatning på svenska, s. 31) Se Bennets avhandling s. 17 for eksempel på henholdsvis ringformet og ikke-ringformet på utslett.

Videre sier Bennet at et av de mest interessante funnene er at utslettets utseende beror på hvilket kjønn man tilhører og hvilken borreliatype (underart) man blir smittet av. Hun sier: «Män utvecklade i högre grad än kvinnor ‘ringformade’ erytem medan kvinnor i högre utsträckning utvecklade ‘icke ringformade’ erytem om de smittade av stammen B.afzelii … .» (s. 31) I en omtale av doktoravhandlingen (Current and previous research interests) sier Bennet at funnene i undersøkelsen som avdekket at kvinners kliniske symptomer og utslett er annerledes enn menns, at kvinner [også] smittes oftere enn menn samt at penicillin er en effektiv behandling for ikke-disseminert form av EM, har ført til endringer i Läkemedelsverkets anbefalinger for behandling av Lyme borreliose.

På bakgrunn av denne informasjonen, som Helsedirektoratets rapport også baserer seg på, er det på høy tid å revidere den fremstillingen av utslettet som er gjeldende i Norge i dag, som verken fokuserer på at forekomsten av det ringformede og det ikke-ringformede utslettet er likt fordelt eller sier noe om kjønnsforskjellene. Det er spesielt kvinner som rammes av denne misvisende fremstillingen. Nylig kunne man lese at flere eksperter i Norge slår fast at «Eneste sikre tegn på at du er borrelia-infisert er den karakteristiske ringen som etterfølger et bitt av flått .…» (VG). Dersom det medfører riktighet at dette oppfattes som det eneste sikre tegn på smitte, indikerer også dette at kvinners eventuelle ikke-ringformede utslett trolig vil bli ignorert.

Publisert 09.06.2013
Lenker oppdatert 11.08.2016

Startside

Bakgrunnsfoto: Kardeborre