Informasjon om Lyme borreliose og urtebasert behandling av Lyme borreliose

Egentesting

Av Lady Barbara, Lady Barbara’s Garden

Opp gjennom årene har jeg sett mange systemer for å finne ut hva en «pasient» burde eller ikke burde ta i form av urter og kosttilskudd. Det minst virksomme har opplagt vært når en helsefaglig person har «gjettet» på hva du trenger på grunnlag av et eller annet studium gjort på andre enn deg selv. Vi er enormt sammensatte skapninger. De rottene som ble studert var på ingen måte der jeg er nå kjemisk, hormonelt, aldersmessig, i forhold til diett eller astrologisk. Jeg spøker for å få fram hva jeg mener. Uavhengig av helsefaglig personell er det sannsynligvis slik at flere mennesker «medisinerer» seg selv på en uheldig måte ved å ta omtrent alt de leser om. Det samme gjelder også ved bruk av urter og vitaminer.

Jeg har vært borte i mange alternativbehandlere som har benyttet ulike teknikker for å finne ut hva jeg burde ta, ofte ved bruk av kinesiologi, dvs. muskeltesting. Dette innebar vanligvis at jeg lå på en behandlingsbenk med en arm hevet. Det som skulle testes ble enten holdt i den ene hånden eller plassert på magen min, mens vedkommende forsøkte å dytte armen min ned. Når kroppen kom i kontakt med noe den absolutt ikke ville vite av, var det ikke mulig å holde armen oppe. Men bortsett fra det helt åpenbare, hadde jeg til tider problemer med å kjenne forskjell på «ja» og «nei». Så jeg stolte på at personen som gjorde testen kunne se forskjellen. Jeg har aldri vært i stand til å utføre kinesiologi på meg selv eller andre.

For flere år siden deltok jeg på de «grønne nasjoners samling», en samling av flere urtemedisinere og studenter enn jeg noensinne har sett på ett sted. Jeg var så heldig at jeg fikk delta i en workshop holdt av Hart Brent, som ikke bare er en begavet urtemedisiner, men som også er en fremragende biokjemiker. Hun opplevde at ikke bare hunden hennes, men at hun selv og hele familien pådro seg anaplasmose (ehrlichia), den mest ondartede av de flåttbårne sykdommene. Som følge av den skremmende erfaringen utviklet hun en utrolig komplisert, men særdeles virkningfull måte å håndtere kronisk anaplasmose på. Jeg har den største beundring for henne.

I denne workshopen viste hun oss en metode for egentesting. Hun overrasket oss alle ved å si at til tross for all sin forskning og sine kunnskaper, ville hun ikke gi noe til pasientene sine dersom de ikke foretok egentesting. For å se hennes hjemmeside om denne teknikken, som hun kaller «energiskanning», klikk HER.

Dess lengre jeg har arbeidet med denne teknikken, dess mer forbløffende er den. Foruten at den er helt nøyaktig for den personen på akkurat det tidspunktet, er det kanskje enda viktigere at den gir herredømmet tilbake til personen selv.

Nedenfor er det en serie med bilder som hjelper til å illustrere teknikken. For å si det enkelt holder du det som skal testes i den hånden du skriver med, og deretter holder du det foran pannen. Du bør stå stødig med føttene fra hverandre, trekke pusten dypt og bringe din oppmerksomhet ut av hodet og ned til magen hvor din egentlig visdom er. Lukk så øynene.

Du fører deretter den aktuelle flasken e.l. relativt langsomt ned foran kroppen din inntil den er foran den nedre delen av magen. Stå der med den et øyeblikk, og du vil føle at kroppen din responderer.

En fin måte å lære bort denne teknikken til noen er å la vedkommende stå der og ikke fortelle dem hva de kan forvente. En sterk positiv eller negativ respons vil få dem til plutselig å sperre opp øynene fordi reaksjonen ikke er til å ta feil av. Hvis du har et problem med å føle responsen, må du kanskje prøve å slappe av i knærne.

 


Husk at spørsmålet vi stiller oss selv her er:

«Kan kroppen min bruke dette akkurat nå?»

Ikke: « Er dette bra for meg?»

En sterk positiv respons får kroppen din til å bli trukket forover mens en sterk negativ respons får den til å bli trukket bakover. (Skjønt jeg har hørt om reaksjoner der det virker som noe «summer» eller «vibrerer» i stedet for at man «svaier» fram eller tilbake.)

Det finnes to slags «nøytrale» reaksjoner.

Den ene er å stå helt stille, slik at det ikke noe som trekker deg forover eller bakover og som betyr «behovet er dekket, trenger ikke dette».

Den andre er å svaie fram og tilbake flere ganger som kan bety:

  • riktig urt / feil type (kanskje du trenger et uttrekk, ikke en tinktur)

  • eller for mange ingredienser

  • eller kanskje dette kan brukes når du er ferdig med å bruke noe annet

  • eller dette er nok for i dag, du har allerede tatt noe

  • eller prøv en tilsvarende urt (for eksempel en annen avslappende eller immunstyrkende urt)

Første gang de fleste prøver dette er de bekymret for om det fungerer, og de forutsier vanligvis resultatene. Dess mer bekvem du blir med testen, dess raskere vil du merke din egen reaksjon. Mange får en feilaktig «førstereaksjon», spesielt dersom de er klar over hva de holder. De blir kanskje først trukket forover for så å komme tilbake til midtpunktet et sekund, men deretter er den faktiske reaksjonen pålitelig.

Det hjelper også meget hvis man ikke vet hva som er i flasken. Det setter deg i en observatørtilstand, og det gjør det mye enklere.

Du vil ofte få motstridende reaksjoner fra noe som har en mengde forskjellige ingredienser. Du kan også få motstridende reaksjoner selv om det bare er to ingredienser dersom kroppen din kan bruke den ene, men ikke den andre. Hvis det er mulig, bør du prøve å teste ting hver for seg. Du kan også teste for å finne ut om to ting kan tas samtidig ved først å teste dem hver for seg, og deretter holde dem sammen.

Det neste åpenbare spørsmålet er hvordan vi vet at vi tester det som er i flasken og ikke det som flasken er laget av. Hvis du får en negativ respons på hver eneste ting du tester i en vanlig pipetteflaske for tinkturer, ville jeg testet en tom flaske og se hva du får. Du kan ha en så alvorlig allergisk reaksjon på gummikapselen eller alkoholen at ikke noe annet lar seg teste nøyaktig.

Du kan også bruke denne teknikken for å teste matallergier. Jeg bruker den ofte fordi jeg er allergisk mot nøtter, og bruker den f.eks. på ostekake som noen ganger inneholder mandelessens og andre ganger ikke. Det er ikke alltid den er merket med en innholdsdeklarasjon.

En av de beste måtene å sjekke denne testen på, er i forhold til den vanlige forkjølelsen. Tenk over det. Er forkjølelsen den samme i begynnelsen som på slutten? Har du behov for de samme «medisinene» gjennom hele forløpet? Jeg tror ikke det. Du trenger kanskje et middel som åpner opp tetthet i begynnelsen og deretter et slimløsende middel dersom forkjølelsen kommer ned i lungene. Mot slutten av forkjølelsen – når du ikke lenger kan huske hvordan du skal slutte å hoste – trenger du kanskje et hostedempende middel!

Det er også svært nyttig å sjekke nøyaktig hvor lenge du behøver å ta noe. Kanskje du tester sterkt positivt på noe, men det betyr ikke at du må ta det for alltid. Fortsett å teste annen hver dag. Du kan kanskje begynne å få en nøytral respons og til slutt en negativ. Det er et signal. Si takk, og kom deg videre. Denne teknikken er så enkel at den kan til og med synes tåpelig, men med litt øvelse vil den bli helt naturlig for deg.

Det ligger ganske mye helbredelse i begrepet «Jeg vet hva jeg har behov for». Selvfølgelig vet du det.

Ha det godt, Lady B


Publisert 29.05.2013
Lenke oppdatert 12.08.2016

Startside

Bakgrunnsfoto: Kardeborre