I dette diktet av Øverland er det ofte setningen «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» som siteres, og den kan gjerne stå som en over­skrift i saken om Lyme borreliose, men egentlig kan hele verset være en passende appell å ta med seg på veien når man forsøker å skaffe seg innsikt i denne sykdommen.

Borreliose har lenge vært en kontroversiell sykdom med to klart atskilte leire: På den ene siden er det dem som mener sykdommen forekommer sjelden, at den er enkel både å diagnostisere og behandle, og at den ikke kan være kronisk. På den annen side er det dem som mener at borreliose fore­kommer ofte, at den er vanskelig både å diagnostisere og behandle, og at den utvilsomt kan være kronisk.

Norske helsemyndigheter støtter seg generelt til at borreliose er en relativt enkel sykdom å forholde seg til, og at den trygt lar seg behandle med en kortvarig antibiotikakur. Stadig flere mennesker opplever imidlertid at dette ikke stemmer med deres virkelighet, og dette har bidratt til at media har viet sykdommen økende grad av oppmerksomhet i løpet av de siste årene. Noen mener selvfølgelig at det bare er media som er glad i å blåse enkelte saker ut av proporsjoner, mens andre har kjent på kroppen at å være rammet av borreliose har store omkostninger i forhold til helse, familie, venner og andre nære relasjoner, karriere, sosialt liv, økonomi … . Listen er lang, og prisen man betaler er høy.

Under Flåtthjelps meny Lyme borreliose finnes det beskrivelser av ulike sider ved dagens situasjonen slik som bl.a. striden om borreliose, kompetanse i Norge og antall smittede. Historisk rettssak omtaler en sak om borreliose som ikke bør glemmes, nemlig saken til avdøde Eivind Markhus, tidligere fotballspiller på Strømsgodset, som til og med forsøkte å få norske helsemyndigheter til å forstå alvoret i denne saken gjennom det norske rettssystemet.

Dette nettstedet ønsker definitivt å formidle at Lyme borreliose på ingen måte er den enkle sykdommen norske helsemyndigheter ønsker å skape et inntrykk av. Folk som åpenbart er syke, får ikke den hjelpen de trenger. Det mangler kompetanse til å gjenkjenne sykdommen, testene er ikke adekvate, behandlingen er utilfreds­stillende og sykdommen kan dess­verre være kronisk.

Samtidig ønsker «Flåtthjelp» å formidle et håp om at borreliose kan helbredes, også på andre måter enn ute­lukkende gjennom den skole­medisinske veien. En alternativ vei til å gjenvinne helsen er gjennom naturens gaver, urtene. En historie som dokumenterer dette, er en personlig erfaring med kronisk nevro­borreliose over flere år, beskrevet i To små flåttbitt. Urten som viste seg å være liv­reddende, heter kardeborre (Dipsacus sylvestris / Dipsacus fullonum), og under menyen Kardeborre finnes det informasjon om den urten. Det finnes mange andre urter som også er virksomme for behandling av borreliose. Menyen Urteoversikt  har oversikter over disse, sortert under ulike symptomer og tilstander knyttet til borreliose. De fleste urtene er lenket til det flotte nettstedet Urtekilden, hvor man kan finne detaljert og verdifull informasjon om den enkelte urt.

Under menyen Ressurser / Leverandører av urter kan man finne adresser til aktuelle forhandlere.

Fysisk trening sies å være helt nødvendig for å bli frisk av borreliose. Dette omtales under Ressurser / Aktiv på Dagtid, et glimrende tiltak rettet mot dem som har falt helt eller delvis ut av arbeidslivet. Månefaser beskriver at det later til at borreliabakterien følger månefasene, og gir tips om hvordan man kan nyttegjøre seg dette.

I Paradigmeskiftet redegjøres det for at vi er i en brytningstid, noe som ikke minst er merkbart i forhold til helserelaterte spørsmål. Ettersom det har vist seg at urter har svært mye å tilby når det gjelder behandling av borreliose, anmodes norske helsemyndigheter om å ta denne tradisjonen inn i varmen for alvor. Lyme borreliose er en så alvorlig sykdom at alle stener bør vendes i forsøk på å finne løsninger.

Norge har lang tradisjon i å forsøke og «bygge broer› i ulike settinger. Dette kan komme til å bli nyttige kvaliteter. Betegnelser som «The War on Lyme» og «Borreliakrigen», som beskriver motsetningene mellom de skole­medisinske leirenes holdning til denne sykdommen, indikerer at  tiden er overmoden for å starte et brobyggingsarbeid som vil ivareta alle aspekter av borreliose. Det er helt klart behov for å bygge bro mellom de ulike skole­medisinske tilnærminger, og det samme gjelder mellom skole­medisinen og alternativ­medisinen. Slik brobygging er påkrevet, ikke bare i Norge, men også globalt. Med et stadig økende antall mennesker infisert av borreliabakterien i flere deler av verden, haster det å komme fram til «fredsløsninger», slik at man sammen kan fokusere på å finne ut hvordan borreliose – ikke minst  kronisk borreliose –  skal håndteres. Det er allerede altfor mange mennesker som er glemt. Men som Øverland sa: «Du har ikke lov til å gå der og glemme!»